TEST DEG SELV side 237

Et forvaltningsorgan skal normalt varsle partene før det blir truffet et enkeltvedtak.

Det gjelder unntak fra hovedregelen. Parter som har sendt søknad, er allerede informert og trenger ikke å bli varslet. Varsling kan også unnlates hvis det ikke er praktisk mulig eller det kan medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, jf. § 16(3).

Varselet gir partene mulighet til å ta til motmæle, engasjere advokat eller skaffe deg annen assistanse for å ivareta sine interesser. Regelen er et utslag av det kontradiktoriske prinsipp om at alle skal få anledning til å uttale seg i saker som berører deres rettigheter og plikter. Et varsel spiller på mange måter den samme rollen i en forvaltningssak som stevningen i sivile rettsaker.

Et forhåndsvarsel kan også bidra til at saken blir best mulig opplyst, ved at varslede parter motiveres til å bringe nye og relevante opplysninger inn i saken.

Forvaltningsorganet har plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Saksbehandleren har plikt til å skaffe seg et tilstrekkelig og riktig grunnlag for vedtaket. Jo større og mer komplisert en sak er, desto større krav stilles til beslutningsgrunnlaget. Enkeltvedtak som bygger på et uriktig eller ufullstendig grunnlag, kan bli kjent ugyldig.

Det er bare sakens parter som har innsynsrett etter § 18. Hvem som er part, følger av § 2(1) bokstav e. Part er ikke bare den som saken retter seg mot. Også andre som er direkte berørt av saken, kan få status som part.

Det følger av § 18a at innsynsretten for en part ikke gjelder «organinterne dokumenter». Dette er bare et utgangspunkt. Det følger av 18c at innsynsretten gjelder faktiske opplysninger i organinterne dokumenter. Hvis det for eksempel står i et organinternt dokument «læreren tok strupetak på eleven», er dette noe som partene har krav på innsyn i. Vurderinger om hvilke konsekvenser strupetaket bør få, er unntatt innsynsrett hvis de står i et organinternt dokument.

Det følger av § 18d at det er utvidet innsynsrett i en del kommunale dokumenter, som de i prinsippet er organinterne dokumenter. Regelen er begrunnet med behovet for innsyn i demokratiske, politiske prosesser.

Forvaltningsloven § 19 inneholder flere regler som begrenser innsynsretten. Bestemmelsen gir forvaltningen stor skjønnsmessig frihet til å nekte innsyn. Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, kan forvaltningen nekte innsyn i «forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre». Jf. § 19(2) bokstav b.

Forvaltningsloven § 20 forteller oss at forvaltningsorganet selv bestemmer hvordan dokumenter skal gjøres tilgjengelig for partene. Har en part krav på å få kopi på papir eller elektronisk, eller skal han eller hun kun få se dokumentet? Hovedregelen er at du har krav på papirkopi eller elektronisk kopi, men spesielle hensyn kan tilsi at du bare får dokumentet til gjennomsyn på stedet.

Bestemmelsen inneholder også særregler om innsyn i eksamensbesvarelser, jf. § 20(1) tredje punktum.

Rettsgrunnlaget for innsyn for dem som ikke er part i saken, er å finne i offentleglova av 2006. Journalister, historikere og andre som ønsker innsyn i offentlige dokumenter, har etter lovens § 3 innsynsrett i offentlige saksdokumenter. Loven bestemmer at «Alle kan krevje innsyn i …»

Offentlighetsloven har omfattende unntak i kapitel 3. Unntaket gjelder for opplysninger som er underlagt taushetsplikt (§ 13) og organinterne dokumenter (§ 14). Unntaket i § 14 gjelder hele dokumentet. Her gis det ingen innsynsrett i faktiske opplysninger, slik en part har etter forvaltningsloven § 18.

Det gis ikke innsynsrett i eksemansbesvarelse, selv om dette er et eksternt dokument som kommer inn til forvaltningsorganet, se offentlighetsloven § 26(1).